Mitt første møte med ein krokodille
heile gjengen på tur i nydeleg afrikansk natur
På fredag skulle vi ta nattbussen frå
«Circle», den mest kaotiske møteplassen du kan tenkje deg. Staden
fungerer som eit stort vegkryss for bussar, tog og tro-tro, i tillegg
til at det er ein marknad der ein kan få tak i alt mellom himmel og
jord. Når ein går igjennom Cercle kan ein forvente å sjå det
uforventa, og det riv i nasen når ein passerer boder med fisk,
sauehovud og det som verre er. Her er det alltid fullt av folk, bilar
og støy. Det er kanskje den plassen i Ghana kor ein bør passe
ekstra godt på eigendelane sine. Ein av dei eg drog med hengte
handkledet utanpå sekken for at det skulle tørke medan vi gjekk, og
då vi kom fram til bussen var det borte. Litt etter kom det ei dame
bort som ville selje oss nokre handkle og vi spøkte med at han no
måtte kjøpe tilbake sitt gamle handkle.
Bussturen til Tamale tok omlag 12
timar, med i VIP buss med behaglege seter og god plass var det heilt
overkommeleg. Delar av vegen måtte vi ha politieskorte, då det var
fare for at bussen kunne verte robba av røvarar i eit litt utrygt
område. Vi kom oss heldigvis heilskinna fram og måtte pakke opp
pengar vi hadde gøymd på dei merkelegaste stader i tilfelle vi
skulle verte angrepe.
Ulv i fåreskinn - eller kanskje er det omvendt?
Den første dagen drog vi til Paga i
nord for å besøke ein krokodillefarm. Då vi ankom låg det tre
krokodiller og solte seg ved kanten av ein liten innsjø. Dei lokale
fortalte at den eine krokodillen var heile 90 år gammal og aldri
hadde gjort eit menneske noko fortred! Vi valde å ta bilete med
denne og eg må seie at på trass av sitt gode rykte må krokodillen
ha vore ein flink skodespelar. For på bilete opnar den munnen og ser
på kameraet med vilt blikk, medan den i røyndommen låg heilt roleg
og berre snudde litt på seg når vi lo. For å vere på den sikre
sida gav vi den likevel ein kylling, sånn at sulten hans ikkje ta
over besinnelsen. Ein skulle nesten tru den 90 år gamle krokodillen
var nøgd med sitt yrke som modell for turistar.
Bilete av venegjengen
Etter å ha besøkt krokodillene drog
vi til ein gammal slavelandsby som vart oppretta i 1706. Her budde
omlag 80 slavar av begge kjønn til ei kvar tid, og ein kunne
framleis sjå djupe spor etter leiren som var avslutta for omlag 150
år sidan. Slavane slipte skåler i fjellberget ved hjelp av steinar
og det kunne ta fleire veker før ei skål var ferdig. Skålene
brukte dei til mat og drikke.
Slavane brukte steinar til å skape musikk for å halde humøret oppe
Det var fleire andre merker etter
slavane som ved hjelp av trekanthandelen vart frakta over
atlanterhavet. Historiane gjorde sterkt inntrykk på meg og vart
veldig realistiske sidan vi befant oss på den eksakt same staden og
kunne sjå merkene etter dei. Vi vart fortalt at slavane vart straffa
ved at dei blei lenka fast til ein stein på ei open slette og vart
tvungen til å sjå på den stikkande sola heile dagen. Vi har
sikkert alle sett på sola i nokre sekund, og kjent det svi i augene
då vi lukka dei att. Berre sjå for deg kor forferdeleg det må vere
å måtte sitje slik dag ut og dag inn i fleire veker! Dersom
slavane gjorde teikn til å lukke augene eller sjå i ei anna
retning, risikerte dei å få straff som i verste fall kunne bety
dødsdom. Vi kunne fremdeles sjå merke etter kjettingane som dei
hadde slipt mot steinen medan dei satt der og sjølv om det var 150
år sidan kjente eg eit lite gufs gå igjennom meg då eg satt meg på
steinen.
Venstre: Det var over 40 skåler i bakken laga av slavane. Høgre: ein kan sjå teikn etter kjetting på steinen i ankelhøgde. I denne slaveleiren har det sannsynlegvis vorte ofra mykje blod, svette og tårer.
Eg har enno ikkje fortald om alt som
skjedde i helga, men dette får vere nok for dette innlegget. Eg skal
i staden fortsette med eventyret og fleire spanande bilete i morgen.
Før det ynskjer eg de alle ein strålande dag!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar